Formel K eller GOKART er betegnelsen på en liten bil som kjører på egne, lukkede baner. Bilen eller karten som mange kaller den, har alle de essensielle komponenter fra en ordinær bil, men mangler alt som har med komfort og utrustning. Man finner derimot motor, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart, akselerasjon og vei egenskaper innenfor de rammer reglene setter.
Har du først startet med å kjøre en kart, kan du fort ha blitt smittet av en varig interesse og hobby! For de som liker fart og spenning, har du innen denne sporten mange utfordringer. Det er muligheter for folk i alle aldre, helt fra det året du fyller 7 og oppover.
Det finnes klasser for alle ønsker og lommebøker. Du kan også satse alt etter hva ambisjoner og interesse tilsier. Du finner derfor alt fra potensielle nordiske mestre til hobbyførere på samme bane! Alle har den samme følelsen; nemlig å suse avsted i stor fart på en trygg og sikker bane laget som kopi av en større bane for andre formel biler.
Husk at 80% av alle F1 førere startet som unge med Formel K, og gjerne setter seg tilbake i en kart for noen runder. Mange vil derfor hevde at Formel K er den mest spennende form for bilsport. At det samtidig er den billigste bilsportsgren gjør vel heller ingen ting.
Bildet er fra Imola, Italia 1996. Farten og effekten er høyere i Formel-F1, men noe av fartsfølelsen og ikke minst kjøregleden du har i Formel-K.
Verdens første GOKART, 84 ccm motor.
Gokartens historie:
Gokartens historie startet i USA i 1956, da en person kom på å montere en 84 ccm, 2,5 hk to-takts motor i en rørramme. Denne karten hadde en toppfart på 55 km/t. Som for dagens 7 åringer, Cadetti klassen. Motoren kom fra en serie med gressklippere som hadde blitt trukket tilbake fra det amerikanske markedet på grunn av omfattende reklamasjoner!
Det ble bygget i alt 30 vogner før bilsport bladet Rod & Custom Magazine i USA hadde en reportasje om de små bilene. I artikkelen ble bilene kalt gokart, og en ny sport så dagens lys.
De første kartene kom til Europa rundt 1960. På begynnelsen av seksitallet, når man begynte å kjøre gokart, var det en sport for den nevenyttige med eget sveiseapparat og oppfinnerglede. Nå på nittitallet har gokart blitt utviklet til en bilsport som krever høy kvalitet på materialer og design. Det er i dag en sport som ikke krever egne kunnskaper i konstruksjon, eller tilgang på eget mekanisk verksted hjemme. De fleste gokart chassis som brukes i Norge er laget i Italia, med svært høy kvalitet på rammer, bremser, styring og øvrige komponenter.
Fra Gokart sportens spede barndom. Bilde fra 1960 tallet, med Sachs motor?
Gokartmodell fra 1964. Mer lik dagens utgave. Som bildene viser, skjedde det en rask utvikling fra de tidligste modeller, til utførelser som vi kjenner igjen i dag.
Dagens Modeller:
Under kan du se en av dagens modeller, og viser noe av utviklingen innen Formel K sporten. Som man se har tyngdepunktet blitt senket, frontspoiler og sidebokser sørger for sikkerhet, og finish og utførelse er bedret. Borte er det hjemmesnekrede utseende fra 1960 tallets gokarter, på 1990 tallet er det svært mange av gokartens komponenter som er regelbestemt, og som ikke uten videre kan forandres eller modifiseres.
DINO er Scandinavias største Gokart produsent, og holder til Danmark. Dette er en Mini 85ccm.
Engelske Anderson leverer chassis i den største 250 ccm Formula E klassen.
Mange forbinder kanskje gokart med olabil, eller noe modellpreget og puslete. Sannheten er nok en helt annen. De beste Formel K førerene er morgendagens beste i andre motorsport grener, helt opp i F1 klassen. På grunn av aldersbestemmelsene, er en gokart det første motoriserte en ungdom kan sette seg inn i. Gjennom hele spekteret av klasser, kan man satse på ulike nivåer - alt fra hobbynivået opp til Europa og verdensnivå.
Utvikling:
I løpet av de 40 årene som det har blitt kjørt gokart, har det skjedd store endringer. Samtlige komponenter på gokarten har blitt forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg. Som norsk utøver i 2006 har du tilgang til det samme utstyret som brukes av verdenstoppen, og i overkant av 20 baner spredt utover landet.
Hvis du tror dette kan være noe for deg, ta kontakt med en klubb eller en forhander som sikkert vil fortelle deg mer, og hjelpe deg til rette på beste måte.
Eksempel på gokartbane. NMK avd. Molde, GOKARTBANEN i Malmedalen 15 km fra Molde sentrum. Sporlengde 1034m sporbredde 8m. Med et langstrekk på 150m
Banen:
En gokartbane skal bestå av et spor på min 6m til maks 12m bredde og fra min 500m til maks 1500m lengde. Langstrekket skal maks være 170m langt. Banens helling i lengderetning skal ikke overskride 5% og dosering maks 10%. Banen skal være svingete med forskjellige radiuser, dette for å være krevende å kjøre.
Dagens gokart, slik vi kjenner den.